Noen ganger tar det bare litt av.

Som jeg skrev i forrige innlegg, Ønsker meg nye joggesko, så er joggeskoene mine utslitt. Det første problemet var at de gav meg gnagsår på hælene, det løste jeg med gnagsårplaster i silikon. Siden jeg for tiden er ganske så blakk, så lagde jeg en spleis, men det ser dårlig ut. Det var vel 90% humor i den spleisen, men den som intet våger, intet vinner sies det. (https://www.spleis.no/project/113616)

Gnagsårplaster fra Apotek1 funker gull. Bare så irriterende at det er 5 plaster i pakka, og nå sitter jeg igjen med ett.

Lørdag den 13. juni ble det en tur på 6,2 km. Det skulle egentlig bare være en testtur for å sjekke om gnagsårplastrene holdt. Og det gjorde de da, som dere sikkert skjønte. Mens jeg var i gang så fant jeg ut at jeg ville prøve å fullføre stolpekartet for byen og fjellplatået her i byen. Som sagt, så gjort. Og det synes på kartet som klokka mi tegna. Og da jeg kom hjem anså jeg meg for såpass varm i topplokket at jeg tok ei økt med styrketrening også. Tenkte ikke så mye på plastrene da jeg var i dusjen, men de løsna ikke, og jeg glemte å ta de av.

Vekt lørdag: 95,7 kg. Spiste 1440 kalorier ca, og forbrant 1000 kalorier. Blodsukkeret tok jeg på kvelden, etter mat, ca kl 19.30 og da lå det på 6,9 mmol/l.

Også tok det av vettu. Søndag skulle jeg «bare» finne ut om plastrene holdt en dag til, siden de fortsatt satt godt på. Og gjett om de holdt. Jeg skulle «bare» gå en liten runde, men kanskje en litt annen retning enn dagen før. En god stund siden turen gikk nordover istedenfor sørover. Jeg kom meg ca 4 km avgårde, og da var jeg plutselig i nærheten av den ene halvparten av det andre stolpejaktkartet her i byen. Så da måtte jeg «bare» prøve det også. Innen jeg kom hjem, så hadde det blitt 8,5 km gitt. Men da pensjonerte jeg plastrene også. Og styrketrening kunne jeg bare glemme. Selv om det ikke bare var asfalt jeg traska på, så merket jeg det godt i knær, hofter og rygg.

Vekt søndag: 96,5 kg. (?) Spiste 859 kalorier ca, og forbrant 1231 kalorier. Blodsukker aner jeg ikke, for det ble ikke målt hele dagen.

Mandag hadde gubben så lyst på softis fra Lierkroa. Så da suste vi avgårde dit. På Lierkroa har de stor og liten softis. Og stor softis der er schvær!! På tur hjem kjørte vi Svelviksveien og fikk se ett skip ute i fjorden. Sånn som frakter biler. Disse båtene må igjennom Svelvikstrømmen, en av Norges sterkeste tidevannstrømmer. Og siden vi rakk Svelvik før den, så tok vi turen nedom Dreggen kro og vertshus som ligger helt inntil strømmen for å se på skipet. Da ble det en brus på gubben, og en cider på meg. For å si det sånn, det ble ingen mat på meg kl 16. Men jeg var ikke sulten heller. Varmen hadde nok litt å si.

I går var turen på søndag glemt. Jeg tenkte kun på plastrene og hælene mine, så jeg smekka på et par plaster og la i vei med mål om å fullføre stolpekartet for Gullhaug. Det kunne da umulig bli så mange km. Trodde jeg. Men når man går sånn med mål og mening, så kan det fort bli veldig langt. Det ble ikke mindre enn 8 km i går også. Men da måtte jeg likevel kaste inn håndkleet. Heldigvis har jeg gubben på speed dial noen ganger. De gangene jeg føler meg utrygg på om jeg fikser dette, og i går måtte jeg krype til korset og ringe ham. Ikke fordi skoene gnagde, men fordi knær, hofter og rygg mer eller mindre takket for seg. De siste 2 kilometrene hjem hadde jeg aldri verden klart. Så det er tydelig at skoene ikke demper så mye lenger. Så dere kan godt si at jeg gleder meg til å få tak i nye sko.

Vekt tirsdag: 95,9 kg. Spiste ca 1060 kalorier og forbrant 1138 kalorier. Fortsatt ingen blodsukkermåling.

I dag har jeg ikke tenkt å gå så mye som en meter, altså som tur. I dag blir det bare å traske litt fram og tilbake innendørs. KANSKJE en tur ut i skyggen. Sol har jeg i grunnen fått ganske mye av de siste dagene. Ansiktet kjennes stivt, og jeg har til og med fått brukbar farge på beina.

Da jeg gikk på vekta i dag så viste den 95,2 kg, så det går den rette veien igjen. Det er tøft, men jeg har ingen planer om å gi opp meg sjøl ennå. Det er 11 år siden jeg hadde en vekt på 90 kg, så selv om kroppen påvirkes av alder og andre morsomme småting, så tror jeg ikke på at det er umulig å komme dit igjen. Virker som det stort sett er bukfett som står igjen. Og morsomme småting, nei, jeg har så vidt jeg vet, ikke kommet i overgangsalderen.

Utmerkelsene og utfordringene jeg har klart hittil i juni:

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s