Mot i brystet, vett i pannen.

Men stål i ben og armer mangler det jaggu mye på.

Og nei, jeg har ikke ordnet anvisningene på manualene vannrett. Får da være måte på bloggvennlig. Mulig du kan skimte svetten på håndtakene. 😂

I går gjorde jeg endelig det jeg har tenkt lenge på at jeg skulle gjøre. Jeg kjøpte meg noe treningsutstyr. Det ble en pilatesball, strikk med håndtak og et sett med vekter. Det er igrunnen det jeg trenger for å gjøre de fleste øvelsene jeg har fått anbefalt. To øvelser må jeg finne alternativer til, men det fikser jeg nok. Tross alt finnes det bare løsninger. (Det er bare det at problemet kanskje ikke har oppstått ennå.)

Så i dag tok jeg en treningsøkt, og hjelpe meg. Titta i treningsdagboka mi og fant ut at det mangler 1 uke på at det er 3 måneder siden sist. Jeg skylder på Corona’n! Men egentlig er det bare jeg som har klart å finne på noen unnskyldninger som jeg ikke har klart å forebygge.

En liten tur på loftet for å hente et liggeunderlag, og jeg var igang. Først oppvarming.

Jeg bor i en av Holmestrands bratteste bakker. Skolene, og noen idrettslag også tenker jeg, bruker den til intervalltrening vet jeg. Så jeg gikk opp til toppen, ned dit veien flater ut et stykke, og så hjem. En strekning på litt over 1 km, men tung nok til at astmaen meldte seg brukbart.

Vel hjemme var det styrkeøvelsene som skulle til pers. Og det var da jeg merket at her var det neimen ikke igjen mye stål i armene iallefall. 2 og 3 kg opplevdes som 10 og 20 kg. Det er helt utrolig hvor fort musklene forfaller.

Men nå da jeg endelig har begynt å bruke disse appene mine igjen, så får jeg iallefall en viss oversikt over hva jeg putter inn i munnen og hva som forbrennes. For jeg er IKKE fornøyd med å ha gått opp igjen til 96 kg.

Men jeg liker tiltroen jeg har fått hos klokka mi da. For å si det sånn, denne utmerkelsen har jeg ingen sjanse til å kunne oppnå gitt. Vi får se om den finner på noe oppnåelig for juni og samtidig tar hensyn til at jeg ikke har trent på 3 måneder.

Bevegelsesmålet er antall kalorier jeg har satt for meg sjøl til å forbrenne pr dag. 450 stk pr dag.

9 kommentarer om “Mot i brystet, vett i pannen.

  1. 450 kalorier om dagen hørtes veldig ambisiøst ut, så ville ikke pisket deg selv for mye om du ikke oppnår det i begynnelsen, men du er iallfall på veldig god vei 🙂 Da jeg skulle begynne med medisinsk trening, fikk jeg beskjed om å skaffe pilatesball til hjemmeøvelser. Jeg så gjorde, med pumpe og alt. Men før jeg en gang rakk å pakke den ut av esken, konkluderte fysioterapeuten allerede etter første treningstimen med at nakken min var for svak til øvelsene hun opprinnelig hadde sett for seg, og ergo falt hele pilatesballen ut. Og der ligger den fortsatt uåpnet i pakken sin i soveromsskapet mitt og tar opp plass 😉 Tror snart det er på tide å gi den bort i julepresang 😀

    Akkurat nå har jeg pålagt treningsfri pga. risikosvangerskapet, så er vel en av de få i Norge som ikke har dårlig samvittighet for koronapausen, men jeg lurer virkelig på hvordan jeg skal greie å komme tilbake til der jeg slapp etterpå. Ser levende for meg at jeg vil ha 1000 gode unnskyldninger for å slippe unna hjemmeøvelsene, men samtidig tror jeg at barnet etterhvert vil holde meg i mer enn nok aktivitet uansett, så det vil bli stadig mindre tid til sofasliting. Moren min påstår iallfall at hun holdt seg naturlig slank så lenge hun hadde førskolebarn i hus som holdt henne i ånde, men jeg frykter at det like gjerne kan ende opp med coladrikking og sjokoladespising i ren desperasjon for å få opp energien raskt 😦 Hva er din erfaring?

    Liker

    1. Noen ganger klarer jeg målet, og andre ganger ikke. Tar det isåfall ikke så himla tungt så lenge jeg har brukt mer enn jeg har spist. 😊 Spør hvordan det evt blir for deg å bruke pilatesballen som stol. Hvis ikke forskningen har forandra seg mye siden jeg fikk høre det, så kan den være avlastende for rygg/hofter og bekken. Og god trening for balanse. Så spør, kanskje den kan komme til nytte likevel? 😉 Men julepresang er ikke noe dårlig alternativ altså. 😃
      Jeg ødela spiserutinene mine fullstendig da ungene var små. 🥺 Det var 13 måneder mellom dem og jeg følte at jeg hadde tvillinger. (Tror jeg.) Jeg hadde mer eller mindre alt med husarbeid, matlaging og følging av den eldste til barnehagen, ca 1,5 km hver vei som jeg måtte gå fordi jeg ikke hadde førerkort, samtidig var jeg dagmamma for en som var litt yngre enn min yngste. Jeg gjorde feilen at jeg spiste ikke i det hele tatt i løpet av dagen. Da ungene var rolig, spiste, sov, var i barnehagen, løp jeg rundt og gjorde husarbeid jeg ikke fikk gjort mens de var i full vigør. Når kvelden kom spiste jeg, og jeg spiste altfor mye. Det jeg skulle gjort var å spise sammen med ungene. Annenhver uke spiste jeg ikke middag heller, for da jobbet faren til unga kveldsskift. Sånn var det i ca 7-8 år. Da begynte jeg å jobbe sjøl. Butikk, vakter både morgen, ettermiddag og kveld, og enda vanskeligere å få matvaner på rett kjøl. For min egen del. Jeg klarte alltid å få til faste måltider for ungene. 🤔
      Jeg har rådet alle jeg kjenner som har fått barn, opp av sofaen og ut av joggebuksa. Jeg fikk min første i -91 og har bare såvidt kommet meg ut av joggebuksa, for det er ekstremt lett å bli der. 😊 Tipper du har såpass selvinnsikt og disiplin at dette hadde du sikkert tenkt ut selv etter kort tid.

      Liker

  2. Ja, jeg har faktisk lurt på om jeg bare skal innvie hele ballen som sittemøbel istedet, men har nølt litt fordi den tar så stor plass – bor tross alt i leilighet i byen og ikke i hus på landet. Kanskje litt fjernsynstitting på ballen kan være god barseltrening? 😉 Er litt usikker på om det er stabilt nok for keisersnittsår de første seks ukene, for da skal man ikke trene og ihvertfall ikke magemusklene, men kanskje etterhvert? 🙂 Får høre med ekspertene. Er vel noen år før poden er stor nok til å sitte på den …

    Hvordan kan det ha seg at du ikke spiste samtidig med barna? Var det fordi de spiste noe helt annet enn deg, så da hadde du ikke tid til å lage voksenmat samtidig? Eller var det så krevende å få i dem mat at det ikke var rom for å spise selv? Så langt tilbake jeg kan huske, har moren min alltid spist sammen med oss i faste, felles måltider mens hun var hjemmeværende, og på den tiden var det ingen som gikk i joggebukse som fritidsklær, men da måtte man jo også alltid være forberedt på uanmeldt besøk … Ser for meg at det lett kan bli joggebukse i hele permisjonstiden, ja, særlig om man blir innestengt pga. korona, men om man skal på trilletur, helsestasjonen eller levere i barnehagen, må man nesten stæsje seg opp litt, ihvertfall her i sentrum av storbyen – man tuller ikke med de fine fruene på Frogner ;-P

    Liker

    1. Kan love at en stue i et hus på «landet» blir for liten noen ganger også. 😜 Men jeg ser poenget ditt.
      Jeg spiste ikke fordi da prøvde jeg å gjøre ting jeg ikke fikk gjort med mindre de satt rolig. Og stort sett satt de rolig når de fikk mat. Det finnes andre sider av det også som jeg ikke har så lyst til å avsløre i kommentarfeltet her. 😊
      Jeg har hørt at fine fruer på Frogner KAN være nådeløse ja. 🙈😜
      Å vasse inne i kosebukse, superundertøysbuksa eller joggebukse er favoritten her ennå, men ute blant folk er det penere bukser som gjelder ja. Jeg kan være ganske nådeløs mot meg sjøl. 🙈 Om jeg føler meg som en dass så trenger jeg ikke se ut som en. 😆

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s