Preget av uka.

Tirsdagen viste seg å bli mye lengre enn jeg forventa. Etter tannlegetimen, da jeg kom hjem, fant gubben og jeg ut at vi kunne likegodt reise til Sverige så vi var ferdige med den turen. Vi veide litt for og i mot denne gangen om det i det hele tatt var nødvendig å reise til Sverige. Matmessig var det ikke nødvendig, men pga brusen som gubben handler og tomflaskene vi pleier å pante, avgjorde at det ble tur likevel. Dessuten trengte han litt ting og tang til damputstyret sitt. Da ble det naturlig å handle med litt mat selv om vi godt kunne venta til neste måned med dette.

Vi ble faktisk også sittende å snakke om hvor det var best og billigst å kjøre. Vi har tre alternativer som vi synes er akseptable her i området. Vi har Sandefjord – Strømstad ferja, Moss – Horten ferja og Oslofjordtunellen. Kanskje vi skulle gjøre noe utenom det vanlige, lage en litt mer kosetur ut av det og ta Strømstadferja. Men vi slo det fort fra oss siden vi måtte være på kaia en time før ferja kom og selve turen tok 2,5 time. DET følte vi ikke for akkurat på tirsdag.

Vi har autopassbrikke, og det vil si at en tur/retur med Moss – Horten ferja koster oss nesten 370 kr. (Nøyaktig 369,- kr.)

Kjører vi Oslofjordtunellen får vi en bompassering ved Moss som kommer på 20 kr, men vi bruker ikke bensin tilsvarende 370 kr ved å kjøre den. Bommen på grensa får vi uansett. (20 kr mener jeg det koster.)

Båt i Oslofjordtunellen. Blir det u-båt?

Det ble Oslofjordtunellen.

Det høres ut som vi er gjerrige, men det er en nødvendighet for oss å spare der vi spare kan. Dette har jeg skrevet om før, samt flere tiltak vi har gjort. Regninga fra bomselskapet kommer til å bli litt lavere pr måned framover, og alle monner drar.

På turen hjem tikket det inn en melding til meg fra Posten. Det hadde kommet pakke til meg. Eller, til oss. Gubben visste ikke hva det var, men jeg lovet han at han skulle få pakke den opp. Å pakke varer ut av bilen før pakka ble åpnet, var ikke ett tema. Og jeg tolket det dit at han var svært fornøyd med våre tre nye husholdningsmedlemmer.
Møt Tassen, Tassen og Tassen. Våre nye kaffekopper.

De er en del større enn jeg innbildte meg, så de egner seg kanskje best til te, men de duger så absolutt til kaffe. Å lese mål på sånne ting er jeg dessverre elendig på. Men jeg elsker våre tre nye sjarmerende venner. Ender nok opp med de tre siste også. Må bare vente på at de kommer inn igjen og jeg har fått spart opp litt penger til å «adoptere» dem.

Fra før har jeg Tassen krus som jeg fikk i julegave for noen år siden. Og jeg er så gla i det kruset.

Så på tirsdagskvelden ble det servert kaffe fra Tassenkopper her i heimen.

Onsdagen starta rolig med litt kaffe og prat. Gubben fant ut at han hadde mulighet til å starte sofahandling. Så hvorfor ikke ta det med det samme? Skal innrømme at jeg var ikke direkte entusiastisk, men vi suste avgårde. Til IKEA. Og vi er effektive. DET skal vi ha. Vi reiste inn, ordna leiebil, bestilte sofaen, plukka den, fikk den i bilen og kjørte den hjem. Her lempa vi inn den nye sofaen, lempa den gamle ut i leiebilen, kjørte den på fyllinga sammen med pappen fra den nye sofaen, og reiste inn og leverte leiebilen igjen. Da var det igjen 1 time av leietiden på 3 timer.

På turen inn til IKEA igjen, så begynte det å pakke seg til litt kø. Så etter å ha levert leiebilen gikk vi opp og tok en kaffe, ruslet ned for å se om vi fant noen gardiner før vi suste hjemover igjen.

Men da var jeg så sliten at jeg ikke klarte å følge med. Gubben syntes det var greit å spandere på oss litt junkfood. (Jada, jeg vet det ikke passer inn i kostholdet mitt for tiden.) Da han bak disken spurte om jeg skulle ha alt i salaten, så klarte jeg ikke å prosessere hva han sa. Jeg HØRTE hva han sa, men jeg klarte bare ikke å skjønne det. Han måtte gjenta seg selv 2-3 ganger.

Vel hjemme igjen var det å sette opp sofaen, og ikke nok med at man kjøper en sofa, vi måtte pinadø kle på’n også. Det var utrolig godt å sette seg den kvelden. Og at jeg har vært preget av de to dagene er ikke tvil om. Kanskje jeg begynner å fungere igjen i løpet av helga.

Til helga kanskje? 😉

Reklamer

Mere hverdagsliv.

For et par dager siden ble jeg og gubben sittende å prate om å kanskje få skifta ut noen sofaer i stua. Den ene vi har kjøpt ny har blitt så vond å sitte i etter hvert, dessuten så tror jeg den kan ha problemer med å tåle en formel 1 sesong til. (Sesongstart.) Den eneste plassen den sofaen er DELVIS god og sitte i er i midten, men da blir du sittende med delet mellom putene midt under stumpen.

De to andre sofaene vi har her, i den delen av stua vi sitter når vi har besøk, ble kjøpt brukt. Vi har kanskje hatt dem i 4-5 år, men husker jeg ikke helt feil, så er de nok fra rundt -07. De var godt brukt da vi kjøpte de, men de var bedre enn de som sto her fra før. Nå, ikke fullt så gode lenger.

Så da gubben foreslo IKEA på efta’n kasta jeg alt jeg hadde i henda. Når mannfolka foreslår det, da benytter man sjansen.

Så vi rusla rundt, planla og drømte om møbler til stua, tok en kaffe og hvilte bein og rygg, før vi tusla rundt i markedshallen nede. Men vi kom ikke tomhendte ut. Gubben syntes kaffen vi kjøpte var så god så han måtte spørre om den ble solgt på huset. Og det gjorde den. Så vi kom ut igjen med to poser kaffebønner og elektrisk kaffekvern.

Men siden vi planlegger noen møbler, så må vi se på hvilke møbler som får bli og hvilke vi ikke får plass til. Dermed begynte jeg i går å se på hvordan jeg kunne få plass til ting som blir oppbevart rundt omkring i stua. Det er i grunnen lenge siden jeg kom fram til at lagringsplassen i vitrineskapene våre er ekstremt dårlig utnytta. Dessuten, selv om det er dører på dem, så hadde selvsagt sigarettrøyk etter at gubben røyka, sevet inn og lagt igjen et lag, sammen med noe støv selvfølgelig. (Ikke stolt av støvet mitt, men realist og ikke flau.)

Så selv om formen absolutt hadde hatt godt av litt hvile i går, så starta jeg opp og så igjennom hva som var i skapene. Og etter en halv time så hadde jeg funnet vaskebøtte og klut, og satt på gulvet og hadde begynt å rydde i skapene. Så jeg fikk vasket og ryddet i ene underskapet, vasket hyllene i glasskapene, samt alt av glass, middagsservise, kaffeservise og glassboller. Jeg hadde også fått ryddet ut ting jeg ikke trengte som jeg stort sett har lagt ut for «gis bort» og «selges». Noe har også gått rett i søpla. Hva man tar vare på.

Ha’kke bruk for. Selges!!
Gitt bort. Beholdt de spillene jeg ville ha.
Blir ikke brukt. Da kan de glede noen andre.
Selges så fort vi får sjekka litt ang hva man kan ta for den.

Da klokka var sju i går kveld, så var alt på plass igjen, og resten av kvelden ble tilbrakt i delvis fosterstilling i den nedtråkka delen av sofaen i tv-stua.

Ble jammen igjen litt ledig plass også.

I dag starta dagen tidlig. For min del, nesten midt på natta. Opp kl 7 for å dusje og gjøre meg klar til å reise til tannlegen. Jeg følte i grunnen at alt sto bra til med gebisset, men jaggu fant’n et høl. Men når jeg hørte at han hadde holdt øye med det siden 2010, så var det kanskje ikke så rart det hadde utvikla seg til høl nå i 2018. Fornøyd med statistikken der. Ny time i april, ha’kke råd før da, for å fikse hølet, også blir det 1 år til neste gang. Med mindre noen av plombene jeg har skulle finne på å falle ut, da. Krysser fingre og håper det går bra ett år til.

Sesongstart

De som kjenner meg vet at jeg følger intenst med på Formel 1. For de som ikke vet hva det dreier seg om, billøp. Raske biler og mye action.

I dag tidlig gikk første løp i sesongen, av stabelen. I Australia. Min største favoritt, Kimi Raikkonen, har nok liten sjanse i år. Men det er flere i feltet som gjør det bra, og vinneren i dag, Valtteri Bottas, fortjente virkelig plasseringen sin. Jeg er ikke så veldig fan av teamet han kjører for. De har blitt for dominerende til at det er gøy. Men jeg har blitt imponert av en del av den yngre garde, og det skal bli moro å se hva de får til denne sesongen.

Dagens løp bød på spenning mellom sjåfører både i topp- og mellomsjiktet. Mens enkelte kunne man lure på hvordan hadde fått kontrakt i det hele tatt.

Og når spenningen er som størst sitter jeg på huk eller på kne i sofaen og skriker.

Engasjert sa du? Næææh, ikke i det hele tatt.

Bare spent på hvor mange som lurer på om gubben dreper meg til sommer’n, når vinduet og verandadøra på stua står åpen, og jeg brøler som verst. 😛

Brannfarlige kontaktvansker.

Da har vi hatt besøk av elektrikeren som skulle foreta ettersynet på det elektriske anlegget i huset her. Noe som skulle skjedd i januar, men som ble avlyst pga sykdom.

Vi fikk jo ordna med ny tid, noe jeg skrev om tidligere. (Ettersyn av det elektriske anlegget.)

Egentlig skulle han komme kl 13. 30, men da hadde han allerede reist for 20 minutter siden. Han hadde blitt ferdig tidligere på forrige avtale, så han tok sjansen på at vi var hjemme og at det passet at han kom. Og for oss spilte det ikke så stor rolle. Vi er jo hjemme likevel.

Så han åpna sikringsskapet og satte i gang. Han skulle sjekke jordfeilbryteren, og det er jo bare en testknapp inne i skapet, så det skulle være en smal sak. Men det var null reaksjon. Det skulle ha pepet, men det gjorde det altså ikke. Vi syntes det var rart, for den har faktisk slått ut to ganger på snart 10 år. Og årsakene til det har blitt undersøkt og gjort noe med. Den ene gangen var det en defekt varmeovn som gubben hadde brukt når han jobba der ute. Den sto aldri i kontakten om han ikke var der ute, heldigvis. Men det er ikke så mye mer å snakke om, for den varmeovnen eksisterer ikke mer. Den andre gangen må ha vært torden eller noe sånt. Uansett så begynte i alle fall jeg å se for meg tusenlapper med vinger.

Men da elektrikeren åpna dekselet på skapet for å sjekke ledningene inn på sikringene, så fant han ut at han skulle sjekke litt til, og da funka den. Da oppdaget han at det var hans feil at han ikke hadde fått sjekka den skikkelig. Så da var den saken ute av verden heldigvis.

Så gikk han inn på vaskerommet/do for å sjekke kontakten til varmtvannsberederen. Da kjente jeg en skikkelig iling i mellomgulvet. Vet ikke om andre får den følelsen når de blir redde, skikkelig redde, men jeg får den. Iling og knip. Så dere som leser dette, vær så snill, dersom dere ikke har hatt el-ettersyn og bor i boliger der varmtvannsberederen ikke sitter i en kobling i veggen, SJEKK KONTAKTEN!!!!!

I vår kontakt hadde det vært varmegang. Et svidd punkt ved den ene piggen og selve kontakta hadde begynt å bule på undersiden, rundt piggen. Jeg ble skikkelig redd, og jeg pleier å være ganske fattet. Men denne kontakten kunne vi skifte ut selv og det holdt å kjøpe en jordet kontakt på f.eks Europris. Selv om han ville anbefale at vi fikk en elektriker til å koble varmtvannsberederen i en boks på veggen der kontakta sitter i dag. Men kontakten ble klippet. Han fortalte at han klippet minst 4 sånne i uka.

Gubben har allerede skifta ut kontakten. Må jo ha varmtvann til dusjen må vite.

Utover det var det to lamper i garasjen som enten må få på deksel over lysrørene, eller om de skiftes ut. Får vi tak i deksel kan vi gjøre det selv. Må vi gå for nye lamper, så må elektriker gjøre det. Uansett hva vi gjør så har vi en frist til å utbedre det som må utbedres, og da må det være en elektriker som gjør jobben og sender inn rapport om at den er gjort.

Men fy fader, den kontakta på varmtvannsberederen skremte meg skikkelig. Skal innrømme at jeg har sjekka noen kontakter her etterpå.

Apper i hue og r….!!

Det er ofte i løpet av en dag jeg må sette meg nedpå. Jeg har etter hvert funnet ut at det er en god grunn til at jeg er ufør. Og i tillegg til dette så er jeg så absolutt ikke bedre enn alle andre, så jeg blir sittende med mobilen og knotte litt.

I går fant jeg ut at siden appen jeg bruker for å holde oversikten på blodsukkeret, mySugr, kunne kobles sammen med Helse-appen på mobilen, så burde kanskje Lifesum kunne kobles sammen med den også. Da kunne jeg kanskje slippe å måtte huske å legge inn de forskjellige dataene som blodsukker og trening på alle appene.

Alt dette kommuniserer nå med hverandre, bortsett fra Legetime-appen da.

Så jeg begynner å fikle med dette. Jeg er absolutt ikke noe teknisk geni, og når man har apper man KAN kjøpe, så er det enkelte funksjoner som ikke kan brukes med mindre du kjøper appen. Sorry til alle som selger apper, men jeg kjøper ikke. Jeg finner heller en som har den funksjonen jeg trenger, tilgjengelig for gratisutgaven. Det kan resultere i flere apper. Men man kan risikere å gå seg bort i innstillinger og menyer noen ganger.

Det skjer også ganske ofte at jeg blir forstyrret midt oppe i noe. Sånn som i går ble jeg forstyrra både da jeg skulle sette meg ned å skrive dette blogginnlegget OG da jeg drev med app-kommunikasjonen. Og da er det bare å forsøke igjen litt senere. (Gubben min er litt viktigere enn blogg og apper ennå, heldigvis.)

Så nå sitter jeg og skriver mens han sover. 😛

Men uansett, jeg begynte på nytt to ganger med appene, og frustrasjonen med å ikke få til lå tjukt i lufta her den første gangen. Andre gangen vet jeg ikke helt hva jeg gjorde, men plutselig så funka alt. Så nå kommuniserer Lifesum, Vekt, mySugr og apple watch glatt. Det eneste jeg må huske nå er å ta av meg klokka når jeg strikker inntil jeg får fiksa et aktivitetsarmbånd som ikke teller skritting/strikking.

Og at det kommuniserer, det er helt klart. Skulle legge inn frokosten min på Lifesum i dag, og kunne ikke skjønne hvorfor det sto at jeg hadde brent kalorier, men det er jo skrittelleren på Apple watch som har lagt inn den aktiviteten den har spora. Så nå er spørsmålet: Skal jeg legge inn de 1740 kaloriene SSO målte at jeg normalt brukte på en dag, i tillegg til de 1200 kaloriene som er dagsinntaket jeg skal forholde meg til?

Je å’n Ole Brum. (Ikke for sarte sjeler!)

I et par, tre dager nå har jeg slitt som phokker med fordøyelsen, for å si det på en pen måte. Dette har vært et problem for meg hele livet. Jeg påvirkes av alt mulig og går fra løs til hard mage natta over. Det har vært så ille at jeg en gang faktisk var på legevakta og fikk klyster et år…… på julaftens dagen.

For et års tid siden fikk jeg til og med resept på avføringsmiddel som jeg skulle ta fast. Og som den snille piken jeg er har jeg flere ganger gått og hatt dårlig samvittighet fordi jeg ikke har tatt det jeg skulle, når jeg skulle.

Vekta mi har også vært gjenstridig. Altså, ikke den digitale saken som står oppe på badet, men meg. Det har stått så stille at det har vært skikkelig demotiverende. Mellom 103,7 og 104 har det vippa nå.

Tross mye knekkebrød og fiber og fordøye, så har jeg ikke fått i gang igjen tarmen, så i dag måtte grovere skyts til. Sånn miniklyster er fine greier. Jeg rakk å sette det før fonen ringte. Det var avtalt at hen skulle ringe i dag, men ikke når, så vi fikk da snakket litt før jeg måtte løpe. Så jeg sa ifra at jeg ikke ville ha hen med på do. Altså, ha med fonen på do. DER går genser’n for meg altså.

Jeg tror ikke jeg overdriver når jeg sier at jeg satt der i nesten tre kvarter. Men da jeg var ferdig så fant jeg ut at NÅ kunne jeg spise. Jeg orka rett og slett ikke dytte innpå noe som helst mat før jeg hadde fått gjort noe med «proppen».

Etter å ha spist to knekkebrød så fant jeg ut at nå kunne jeg jo reise på svømming likevel i dag. Følte meg så elendig og stinn på dagen i dag at jeg ikke visste om jeg kom til å orke. Men jeg ble såpass bra at dette skulle gå greit. Det hører med til historien her at jeg fant på en del unnskyldninger for å være hjemme. Som at det hadde begynt å snø så jævelig, at føret sikkert var ille, at jeg ikke hadde snøkost til etter svømminga….. Helt til jeg bare så på gubben og sa: Nå driver jeg og finner på unnskyldninger, ikke sant? Så saken ble avgjort da han sa: Ja, det gjør du. Svømming ble det.

Så mens jeg pakka badesakene gikk jeg på vekta, bare sånn for å sjekke. Med klær så stoppa vekta på 102,9!! Så etter bading sendte jeg melding til hen som tok kontakt med meg fordi vi driver med samme opplegget. Ooooog, fikk svar på tiltale.

Min melding starta med: Too much information kanskje men……

Så, jeg og Ole Brum.

Og etter å ha lagt inn svømmingen, knekkebrød rundt kl 16, middagen ca kl 19.30 og enda litt snacks, så ligger kaloriskiva mi langt under anbefalt inntak. Og ja, jeg er megastolt.

Og jeg sverger på at ikke noe av det vannet ble svelget under svømmingen, hvis noen lurte mener jeg.

På hæla.

Noen ganger føler jeg at jeg er virkelig på hæla. Får liksom ikke skrevet noe om det jeg har lyst til å skrive om. Jeg vet ikke om det er fordi vi går hjemme begge to, og at vi setter pris på å sitte å snakke sammen. For all del, vi sitter ikke og snakker med hverandre hele dagen altså. Vi har hver våre hobbyer som vi liker å drive meg. Jeg kanskje flere, (les for mange,) i forhold til han. Jeg har sikkert nevnt før hva han driver med, men sånn for ordens skyld, han driver med simulatorracing. Altså motorsport via internett. Han har ingen forutsetning for å gjøre dette in real, så derfor en type spillplattform. Selv om jeg nekter å kalle det et spill, så er det vel klassifistert som det og ikke en racingsimulator. Det er ikke bare å kjøre bil, men innstillinger for å få bilen til å gå fortest mulig i forhold til bane, vær, kjøreforhold og kjørestil. I tillegg skal gjerne det tekniske utstyret som ratt, pedaler, skjermer og pc klare å prossesere info. Så hobbyen hans er ganske omfattende.

Selv driver jeg med alt mulig rart. Og alt sammen må forsøkes å flettes inn i daglige gjøremål i hus og heim. Rart det der, ikke noe husarbeid som gjør seg sjøl.

De siste dagene har jeg da strikket på helmelksgenseren. Og i går scora jeg noen husmorpoeng igjen da jeg kokte lapskaus. Den skal fordeles og fryses ned i porsjoner. I skrivende stund skrek vaskemaskina at den var ferdig også.

To store kjeler med lapskaus, en liten med gårsdagens middag.

Men de to siste dagene har vi forsøkt å nyte sola. Den gamle stereobenken som ble kasta ut i fjor, har fått midlertidig status som krakk.

Snøkatt? Snøugle? Bamsesnøkattugle? Uglesnøkatt? Kattesnøugle? Bamseuglesnøkatt? Uglekattesnøbamse?

I går hadde vi besøk av et merkelig dyr som bare plutselig dukket opp på rekkverket. Et herlig lite barnslig innslag fra meg.

Men jeg er like flink til å skrive meg vekk som å snakke meg vekk. Det jeg ville gi uttrykk for er at det har skjedd så mye «ingenting» siden siste innlegg som jeg ikke har fått ned på trykk. Det er hele tiden andre ting som må gjøres istedenfor. Jeg forsøker å skrive ned stikkord om hva jeg har lyst til å «fortelle» dere. Noen ganger funker det, og andre ganger ikke.

Som forrige søndag, da jeg skulle skifte pære i et par lamper på stua, og det endte med at hele stålampa nå ligger i husveggen på verandaen i påvente av en tur på gjenvinningsstasjonen, eller søpledynga som jeg sier. Jeg skulle bare vippe på lampa litt sånn at jeg nådde oppi toppen for å skru ut den gamle og inn den nye pæra. Da knaser det både i bunnen og toppen av lampa samtidig.

Antagelig har bunnen på lampa, en rund betongbit, satt seg fast på gulvet sist jeg vaska det. Lampa var gammel i utgangspunktet altså, så betongen hadde nok blitt litt morken etter hvert. Resultat, lampa står så absolutt ikke stødig.

Knasingen i toppen kom av en morken skjerm. En skjerm som så ut som en bolle, der selve pæra satt oppi. Kanten rundt pærefestet var så morken at skjermen revna rundt og løsna da lampefoten ble skjev.

Jeg måtte få hjelp av gubben til å få løfta betongklossen opp i en pose. Det raste betongbiter og sand fra den og dryssa verre enn et tørt juletre.

Så nå har jeg et ganske mørkt hjørne i stua som jeg håper å kunne få lyst opp litt igjen etter hvert.